|
DESCHARPIR, verbe |
[T-L : descharpir ; GD : descharpir ; FEW II-2, 402b : carpere] |
I. - | Empl. trans. |
A. - | "Éplucher (la laine)" |
B. - | "Déchirer, déchiqueter" |
C. - | "Arracher, séparer" |
II. - | Empl. intrans. ou pronom. |
A. - | "Se déchirer" |
B. - | "Se séparer" |
C. - | Se descharpir (de qqn/de qqc.) "Se dégager (de), s'arracher (de)" |
DMF 2020 - Article revu en 2015 |
Robert Martin |
|
|